Bedriftshelsetjeneste – En fagkyndig støtteordning for bedrifter

En bedriftshelsetjeneste (BHT) er en tjeneste som skal støtte bedrifter med forebyggende arbeid innenfor Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Tjenesten skal bistå bedrifter med veiledning og råd som skal forebygge mot skader og sykdom på arbeidsplassen. I tillegg skal tjenesten jobbe mot å fremme et godt arbeidsmiljø og gode verdier på arbeidsplassen. Tjenesten skal være gunstig for arbeidsgiver, arbeidstaker og bedriften som helhet.

Bedriftshelsetjeneste

Bilde av Campaign Creators på Unsplash

Arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet kan kreve at en bedrift knytter seg opp til en bedriftshelsetjeneste dersom de vurderer at det er forhold på arbeidsplassen som tilsier at dette er nødvendig. Dette er lovfestet i Arbeidsmiljøloven §3-3:

“Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (Arbeidsmiljøloven, §3-3, første ledd).

Arbeidsmiljøloven presiserer også at Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse, samt at tjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Helse, Miljø og Sikkerhet er et nøkkelbegrep i arbeidet til en bedriftshelsetjeneste. HMS er også avgjørende for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Det innebærer at man minimerer risikoen for skader og ulykker på arbeidsplassen, til det absolutt minimale. Samtidig er det viktig å ha søkelys på positive og helsefremmende faktorer som kan bidra til å skape et inkluderende og godt arbeidsmiljø for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Krav som stilles i sammenheng med HMS, finner man i flere lover. Her blir det blant annet stilt krav til ulike sikkerhets- og kvalitetsvilkår. I tillegg er det også flere andre krav som må være tilfredsstilt for å drive en lovlig bedrift, herunder blant annet krav til lokale, verneinnretninger og tilrettelegging på arbeidsplassen som skal sikre trygghet.

Risikovurdering

For at en bedriftshelsetjeneste skal kunne yte godt forebyggende arbeid innenfor HMS, kreves det systematiske tiltak for å kvalitetssikre tjenestene som gis. Dette er både ressurs- og tidkrevende, og det krever kontinuerlig og systematisk HMS-arbeid, også kalt internkontroll. For at dette skal la seg gjøre på en sikker og samtidig effektiv måte, finnes det ulike verktøy og hjelpemidler som bedriftshelsetjenesten kan benytte seg av. Blant annet finnes det en systematisk gjennomgang av risikofaktorer på en arbeidsplass som kan benyttes som en oppskrift for en grundig risikovurdering. Disse stegene blir beskrevet i avsnittene under:

Steg 1: Kartleggelse

I det første steget skal bedriftshelsetjenesten utføre en kartleggelse som skal bidra til å finne de ulike farekildene på arbeidsplassen. Her er det viktig å jobbe seg metodisk fremover og systematisk notere ned hva man finner av farer som mulig kan føre til skader, ulykker eller sykdom. Man bør også bemerke seg om dette er noe akutt, eller om det kan utvikle seg over tid.

Steg 2: Risikovurdering

I dette steget tar man en vurdering av risikoen man tok en kartleggelse på i første steg. Man tar en vurdering på hvor høy risikoen er på de gjeldende punktene, ser på mulige konsekvenser og hvem som kan bli berørt.

Steg 3: Forebyggende arbeid

Dette steget går ut på at man tar en vurdering på tiltak man kan iverksette eller opprettholde for å jobbe med forebyggende arbeid rettet mot de mulige risikoene på arbeidsplassen. Dette kan innebære forebyggende tiltak for å hindre skade eller sykdom, samt forebyggende arbeid for å fremme god helse på arbeidsplassen.

Her blir det også foretatt en vurdering av hvilken grad det er mulig å forebygge, er det mulig å fjerne risikoen totalt, eller er det fortsatt en risiko som må tas hensyn til og tilrettelegges for? Man vil også diskutere hva som skal til for å gjøre skadene så minimale som mulig, dersom de skulle oppstå.

Steg 4: Fatte tiltak og veien videre

Hittil i risikovurderingen har man foretatt en kartleggelse av mulige farer, redegjort for hva som muligens kan skje, gjort en sannsynlighetsberegning, samt vurdert hva man kan gjøre for å minimere eller hindre dette. Nå som alle risikoer er gjort rede for, samt vurdert, må man så starte å prioritere alvorlighetsgraden av det man har kommet fram til.

Er det noen risikoer som er viktigere å legge vekt på enn andre? Betydelige farer der det foreligger høy risiko og stor sannsynlighet er viktig å prioritere foran andre farekilder med mindre risiko og sannsynlighet.

Dersom det er noen farekilder som krever enkle tiltak som kan iverksettes raskt, bør disse også ha høy prioritet, da de ofte krever lite med tid og ressurser for å sette i gang. Når man lager prioriteringslisten bør man også notere seg hvem som er ansvarlig for at tiltakene blir utført. Dette for å forebygge mot at noe blir glemt bort eller ignorert.

Denne typen risikovurdering skal bli gjort med jevnlige mellomrom. Derfor bør man sette opp en ny dato fortløpende der man går igjennom og ser på utvikling, samt om det er noe nytt som har kommet opp, eller om noe må endres eller justeres.

Roller i en bedriftshelsetjeneste

En bedriftshelsetjeneste består av flere ulike yrkesgrupper med fordelt faglig kompetanse for å kvalitetssikre arbeidet som blir gjort. Det er viktig at tjenesten har ansatte innenfor flere fagområder slik at tjenesten kan bidra til å løse komplekse og sammensatte problemer på en arbeidsplass. Det stilles krav til at BHT må ha helsepersonell med minimum lege, fysioterapeut, ergoterapeut eller sykepleier. Det er også mange bedriftshelsetjenester som har langt flere roller enn dette.

En bedriftshelsetjeneste driver med et kontinuerlig tverrfaglig samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene. Mange bedriftshelsetjenester består også av ansatte innenfor andre yrkesgrupper, slik som psykologer, HMS-rådgivere og/eller -ingeniører, sosionomer, coacher og lignende. I løpet av de siste årene har det også blitt satt større søkelys på de psykososiale faktorene som finnes i et arbeidsmiljø.

Dermed har det blitt større etterspørsel etter blant annet sosionomer i en bedriftshelsetjeneste, for å forebygge mot psykososiale vansker hos både ansatte og i bedriften generelt. Dette har vist seg å være svært positivt både for effektivitet, økonomi og trivsel blant de ansatte.